Kan ikke vise bilde
ARTIKLER »» INFEKSJONER »» INFLUENSA

INFLUENSA

Influensa er en betennelse i luftveiene forårsaket av influensa-virus. Sykdommen gir seg vanligvis utslag i nedsatt allmenntilstand, slapphet, feber, tørrhoste, hodepine og muskel-/leddsmerter. Snue og sår hals i tillegg er vanlig. Etter noen dager kan hosten bli løsere. Dårlig matlyst, magesmerter og eventuelt oppkast er heller ikke uvanlig, særlig hos barn. Sykdommen opptrer ofte i epidemier, det vil si at det på et gitt tidspunkt finnes et stort antall syke i befolkningen. Slike epidemier forekommer stort sett hvert år i vintermånedene fra sent i desember til tidlig i mars.

Sykdommen skyldes infeksjon med virus kalt influensavirus A eller B. Infeksjonen irriterer og skader slimhinnene i luftveiene. Viruset sprer seg med blodet til andre deler av kroppen og gir derfor muskelsmerter og feber. Viruset har i tillegg stor evne til å forandre seg, slik at det hvert år opptrer i endret form. Dette fører til at vaksinen må lages på nytt hvert år.
Du har økt risiko for å bli smittet dersom du har nedsatt allmenntilstand eller har kontakt med influensasyke personer. Inkubasjonstiden, dvs. tiden det tar fra du smittes til du blir syk, er 1-4 dager. Du kan smitte andre fra ca. 1 dag før du blir syk og ca. 5 dager videre. Smitten skjer ved dråpesmitte fra luftveiene - hoste, nysing, tale.

Influensasymptomene er typiske, og det er spesielt feberen kombinert med smerter i muskler og ledd som skiller sykdommen fra mer uskyldige forkjølelser. Hos de aller fleste vil derfor diagnosen kunne stilles uten tilleggsprøver. Diagnosen kan bekreftes ved å ta virusprøve fra svelget, eller ved å ta blodprøver for påvisning av antistoffer. Det tar noen dager før svar på halsprøve foreligger. Blodprøve for å påvise antistoffer må tas tidlig under sykdommen, og gjentas noen uker etter sykdom for å påvise forandring av antistoffinnhold. Både halsprøve og blodprøve tas vanligvis kun når det er stor usikkerhet om diagnosen, eller dersom det er nødvendig for å fastslå at en epidemi er på gang. Hurtigtester til undersøkelse på influensa er under utvikling, men er for unøyaktige til at de er blitt tatt i bruk i særlig grad. Problemet er at de har lav sensitivitet, det vil si at testen bare fanger opp en andel av de som er syke.

Hvordan behandles influensa? Hvile og ro er viktig for å gi kroppen en sjanse til å komme seg. Ved høy feber er det viktig med mye væske. Ellers behandles influensa som en vanlig forkjølelse. Et barn med influensa kan gå tilbake til barnehagen når feberen er borte og allmenntilstanden tillater det. Det er vanlig å bruke febernedsettende og smertestillende medikamenter (paracet eller ibux) dersom du er plaget. Medisinene lindrer plagene, men forkorter ikke sykdomsforløpet Antibiotika hjelper kun mot bakterier og har derfor ingen effekt mot influensavirus Det finnes også en type medisiner - såkalte neuraminidasehemmere, som kan påvirke forløpet av influensasykdom. I Norge finnes to preparater, Tamiflu og Relenza. Det er vist at disse medikamentene reduserer graden av symptomer og forkorter sykdomsforløpet noe. Det er også mulig at medikamentene fører til færre komplikasjoner av influensa-sykdommen. For at medikamentene skal ha noen effekt må man starte raskt, og helst mindre enn 12 timer etter utbrudd av feber. Ulempen med tidlig behandling er at det alltid vil være usikkert om plagene du har, skyldes influensavirus. Gevinsten av slik behandling er ikke stor, og den er svært beskjeden ved sen oppstart. Stadig flere eksperter advarer mot bruk av denne medikamenttypen fordi effekten er langt dårligere enn man først mente å ha bevis for.

Skrevet: 2012-12-28

Andre artikler i samme kategori


ARTIKLER