Kan ikke vise bilde
ARTIKLER »» HJERTEKAR »» HVA ER HJERTEINFARKT?

HVA ER HJERTEINFARKT?

Hva er hjerteinfarkt? Hjertet er den viktigste muskelen i kroppen din. Tre hovedårer forsyner hjertemuskelen med blod. De ligger utenpå hjertet. De omkranser hjertet og kalles derfor kransarterier. De forgrener seg til et stort antall mindre årer.

Hvis det oppstår en blodpropp i en av de store kransarteriene, kan du få et infarkt. I årene før infarktet har det gjerne oppstått fortetninger og forkalkninger i en eller flere kransarterier. Den direkte foranledningen til et infarkt, er ofte at det oppstår en ørliten blødning i en åreforkalkning på innsiden av en blodåre. Da iler blodplatene til for å tette blødningen. Det kan bli for mye av det gode, og det danner seg en blodpropp.

Hvis en av de store blodårene på hjertet plutselig tetter seg på grunn av blodpropp, vil det som regel gjøre vondt. Dette er kroppens måte å varsle deg på. Hjertemuskelen sender ut slike smertebeskjeder når det blir for lite oksygen (surstoff). Derfor skal du alltid ta smerter i brystet alvorlig. Hvis du kommer raskt til behandling på sykehus, kan en helt tett blodåre åpnes igjen hvis det ikke har gått for mange timer.

I noen tilfeller lar det seg ikke gjøre å åpne en tett blodåre i hjertet. Da blir en del av hjertemuskelen stående uten blodforsyning etterpå. Det fører til at denne delen av hjertemuskelen omdannes til arrvev. ”Infarkt” betyr dødt vev uten oksygentilførsel (uten blodforsyning). Hvis du har fått åpnet en tett blodåre, og hjertemuskelen på ny får full blodforsyning etter behandlingen, sier vi at du har hatt et truende infarkt.

Ta disse symptomene på alvor:

Smerter i brystet er ikke alltid farlig. Slike smerter kan også ha andre årsaker. For eksempel kjenner du sterk svie hvis magesyre kommer opp i spiserøret. Et plutselig angstanfall kan gi deg følelsen av at du ikke får puste, og du blir redd for at det kan være noe alvorlig. Muskelsmerter kan også forveksles med hjerteproblemer. Noen infarkter er svært små og oppstår uten at en merker noe spesielt, eller bare mindre ubehag og smerter.

Uansett om det kan være noe helt annet, skal du ta disse symptomene på alvor og søke lege:
Plutselige smerter i brystet som stråler opp mot halsen og armene. Noen får rygg- eller magesmerter i stedet.
Du føler deg uvel og utilpass, kanskje med kvalme og oppkast.
Du får pusteproblemer og svetter.
Mer diffuse symptomer som varer i timer eller dager: smerter i en eller begge armer, nakke og skuldre. Smerter om natta.
Spesielt for kvinner: kvinner får oftere enn menn infarkt uten å kjenne smerter, eller bare svake smerter.

På sykehuset

Hvis du kommer til sykehus med et truende infarkt, vil du som regel bli lagt inn på hjerteovervåkingsavdelingen. Helsepersonell vil ta blodprøver og EKG. I blodprøvene ser legen spesielt etter bestemte markører på infarkt, slike markører skilles ut i blodet når hjertemuskelen får en skade, for eksempel infarkt.

EKG ( elektrokardiogram) viser hjertets elektriske aktivitet, og om hjertet arbeider normalt eller ikke. Et infarkt vil endre EKG-mønsteret, men av og til går det noen timer før endringene kommer. Også andre undersøkelser er aktuelle, for eksempel ultralyd.

Behandling

To effektive metoder kan brukes for å åpne den tette blodåren i hjertet: proppløsende medisiner eller utblokking. Proppløsende medisin kan løse opp en fersk blodpropp, men da bør det ikke ha gått mer enn tre timer siden du kjente smerter i brystet. I stedet for proppløsende medisiner velger ofte sykehuset å gjøre en akutt utblokking (PCI) av den tette blodåren.

For å få effektiv behandling så tidlig som mulig, er det viktig å søke lege raskt. Nye studier viser at behandlingen er mest effektiv hvis det har gått kort tid. Ta derfor alltid direkte kontakt med legevakt hvis du selv eller noen av dine nærmeste har symptomer.

Hvis det ikke er mulig å gi hjertemuskelen nok blod ved hjelp av proppløsende medisiner eller utblokking, kan bypassoperasjon være aktuelt. Da syr hjertekirurgen på en eller flere nye blodårer for å forsyne hjertet med blod.

Etter sykehusoppholdet

Etter at du er utskrevet fra sykehuset for infarkt eller truende infarkt, er det aktuelt å bruke forebyggende medisiner for å unngå nye hendelser. Slike medisiner kan være blodtrykksmedisiner, medisiner for å senke kolesterolet og blodfortynnende medisin. Legemiddelbehandlingen bør kombineres med tiltak når det gjelder kosthold, røykeslutt hvis du røyker, og fysisk aktivitet.

Noen får hjertesvikt etter et kronisk hjerteinfarkt og må leve med redusert hjertekapasitet.

Årsaker til hjerteinfarkt

Det kan være flere ulike årsaker til infarkt og tette blodårer i hjertet. I noen tilfeller er arvelige forhold hovedårsaken. I andre tilfeller er det en kombinasjon av arvelige forhold og levevaner. Alder og kjønn er selvsagt også viktige faktorer.

Hvis du har avleiringer og forsnevringer i kransarteriene, kan det med årene plutselig oppstå små sprekker i slike forsnevringer. Da danner det seg en blodpropp fordi blodplater strømmer til for å dekke såret. Det er ofte dette som har skjedd hvis du havner på sykehus med et truende infarkt.

I dag har vi medisiner som senker kolesterol og blodtrykk. Slike medisiner vil forebygge fortetninger i blodårene og nye hjertehendelser. I tillegg benyttes blodfortynnende medisiner som demper tendensen til at blodplatene klumper seg sammen. Da vil det ikke så lett danne seg en blodpropp hvis det skulle oppstå en rift i åreveggen.

Arvelige forhold kan påvirke både kolesterol, blodtrykk og tendensen til blodproppdannelse. Særlig spiller arvelige forhold en sterk rolle dersom infarktet oppstår før 60 års alder. I tillegg har levevaner som kosthold, røyking, fysisk aktivitet og stress betydning. Både metabolsk syndrom og diabetes (sukkersyke) er forbundet med økt risiko for infarkt. Metabolsk syndrom er en kombinasjon av økt blodtrykk, endret balanse mellom fettstoffene i blodet, tendens til høyt blodsukkernivå og overvekt rundt magen. Les mer i artikkelen Riskofaktorer for hjertesykdom

Kvinner får infarkt om lag ti år senere i livet enn menn. Unntak er kvinner som røyker, de får infarkt like tidlig i livet som menn.

Skrevet: 2012-12-28

Andre artikler i samme kategori



ARTIKLER